Norge satser 452 millioner på fire nye forskningssentre for bærekraftig areal- og naturbruk

Norge tar nå et stort steg for å styrke kunnskapen om hvordan landet bruker naturen sin. Forskningsrådet har besluttet å opprette fire nye forskningssentre som skal gi et bedre kunnskapsgrunnlag for bærekraftig bruk av areal og natur. Målet er å hjelpe både kommuner og næringsliv med å ta klokere beslutninger om verdifulle norske arealer.

En satsing på 452 millioner kroner

Bak initiativet ligger en betydelig økonomisk satsing. Til sammen investeres det 452 millioner kroner over åtte år, fordelt på de fire sentrene. Hvert enkelt senter kan motta inntil 113 millioner kroner i løpet av perioden, noe som gir forskerne solide og forutsigbare rammer til å bygge opp langsiktig kunnskap på feltet.

Finansieringen er bredt forankret i regjeringen. Midlene kommer fra fire departementer, nemlig Klima- og miljødepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Energidepartementet samt Nærings- og fiskeridepartementet, i tillegg til Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri. At så mange departementer bidrar, understreker hvor tverrfaglig dette temaet egentlig er.

INLAND ser på land og skog

Det første av de fire sentrene bærer navnet INLAND. Det har Norges miljø- og biovitenskapelige universitet som vertsinstitusjon, mens Norsk institutt for bioøkonomi leder selve prosjektet. Senteret skal utvikle praktiske løsninger for bærekraftig arealbruk innen skogbruk, jordbruk, reindrift, energi og klima, og har hele 29 brukerpartnere med på laget.

BlueNature vender blikket mot havet

Det andre senteret, BlueNature, retter oppmerksomheten mot kysten og havet. Under ledelse av SINTEF Ocean skal senteret utvikle kunnskap og løsninger for naturvern i samspill med havbaserte næringer som energi, fiskeri, havbruk og havner. Med sine 27 brukerpartnere skal det bidra til bedre sameksistens mellom natur og næring langs kysten.

LANDFUTURES og lokale beslutninger

Det tredje senteret, LANDFUTURES, ledes av Vestlandsforsking. Her er målet å gi et solid grunnlag for bærekraftige beslutninger om arealbruk på kommunalt og regionalt nivå. Med sine 17 brukerpartnere skal senteret hjelpe lokale myndigheter med å veie ulike hensyn opp mot hverandre når fremtidens arealer skal planlegges.

CBF forutser naturens fremtid

Det fjerde senteret heter CBF, en forkortelse for Centre of Biodiversity Forecasting. Ledet av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet skal det utvikle metoder som viser hvordan arealbruk påvirker det biologiske mangfoldet fremover i tid. Med 20 brukerpartnere skal senteret gjøre det lettere å forutse konsekvensene av de valgene vi tar i dag.

Kunnskap for daglige avgjørelser

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen peker på hvorfor denne kunnskapen er så viktig. Hver dag tas det beslutninger i Norge som påvirker naturen, understreker han, og da trenger både kommuner og næringsliv bedre kunnskap om hva som faktisk er bærekraftig bruk av arealene. De nye sentrene skal fylle nettopp dette behovet.

Også landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen fremhever betydningen av satsingen. Regjeringen er opptatt av å sikre et bærekraftig landbruk i hele landet, sier han. For norsk matproduksjon er det avgjørende å forstå hvordan jord og areal kan brukes på en måte som tar vare på ressursene også for fremtidige generasjoner.

Energiminister Terje Aasland trekker frem kraftperspektivet. Ren og rimelig kraft skal fortsatt være et fortrinn for norsk næringsliv, og er en klar prioritering for regjeringen, uttaler han. Utbygging av energi legger ofte beslag på areal, og god kunnskap er derfor nødvendig for å balansere kraftbehovet mot hensynet til naturen.

Forskningsrådets administrerende direktør Mari Sundli Tveit oppsummerer betydningen av satsingen. Dette blir et nasjonalt kunnskapsløft for areal- og naturforvaltningen, sier hun, og fremhever at sentrene gir en bredde man ikke har hatt tidligere. Med fire sentre, mange partnere og bred politisk støtte håper Norge å ta bedre vare på naturen sin i årene som kommer.