Norge rangert som ellevte best i verden i klimaindeksen for 2026, men får kritikk for oljepolitikken

Norge fortsetter å innta en sentral rolle i den internasjonale klimadebatten, men landets innsats vurderes med et blandet resultat. En fersk internasjonal rangering plasserer Norge blant de beste i verden på enkelte områder, samtidig som det rettes tydelig kritikk mot andre deler av landets klima og miljøpolitikk.

Ellevteplass i den internasjonale klimaindeksen

I den anerkjente klimaindeksen Climate Change Performance Index for 2026, forkortet CCPI, havner Norge på en ellevteplass. Dette innebærer en nedgang på to plasser sammenlignet med fjorårets rangering. Til tross for tilbakegangen beholder landet likevel en samlet vurdering som klassifiseres som høy.

Indeksen vurderer land ut fra flere ulike kategorier, og her spriker resultatene betydelig for Norges del. Landet gjør det svært godt på noen felt, mens det på andre områder kommer dårligere ut. Denne variasjonen tegner et nyansert bilde av hvor Norge faktisk står i det grønne skiftet i dag.

Verdensledende på fornybar energi

Det klart sterkeste området for Norge er fornybar energi. Her rangeres landet på førsteplass i hele verden, med en vurdering som beskrives som svært høy. Nesten all elektrisitet i Norge produseres fra fornybare kilder, og det er særlig vannkraften som utgjør selve ryggraden i den norske kraftforsyningen.

Norge utmerker seg også kraftig innenfor elektrifisering av transportsektoren. I løpet av 2024 utgjorde elbiler omtrent nitti prosent av alle nyregistrerte kjøretøy i landet. Målet har vært å stanse salget av nye fossilbiler innen utgangen av 2025, noe som tydelig understreker landets høye ambisjoner på området.

Hovedstaden Oslo har lenge vært et utstillingsvindu for denne utviklingen, og byen omtales som stedet med verdens høyeste konsentrasjon av elektriske biler. Allerede i 2020 var nesten halvparten av alle nye biler nullutslippskjøretøy, en betydelig økning fra rundt tjue prosent så sent som i 2017.

Svakheter i klimapolitikken

Til tross for de imponerende resultatene på fornybar energi, er ikke bildet udelt positivt. På kategorien som vurderer selve klimapolitikken, får Norge en lav vurdering. I tillegg kommer landet svært dårlig ut når det gjelder energibruk, der vurderingen er blant de aller laveste i hele indeksen.

Eksperter peker på flere bekymringsfulle forhold. Et av de mest sentrale ankepunktene er landets omfattende eksport av fossilt brensel, som i gjennomsnitt utgjør rundt fem hundre millioner tonn CO2-ekvivalenter årlig. Kritikerne mener dette står i sterk kontrast til Norges grønne selvbilde utad.

Videre trekkes det frem at Norge mangler en tydelig strategi for å fase ut olje og gass. Landet har også valgt å ikke slutte seg til den internasjonale alliansen Beyond Oil and Gas Alliance. Dette gjør at Norge av enkelte oppfattes som en bremsekloss i de internasjonale forhandlingene om utfasing av fossil energi.

Nye klimamål mot 2035

På den positive siden har Norge nylig skjerpet sine offisielle klimamål. Gjennom en oppdatert klimalov, vedtatt i juni 2025, sikter landet mot å redusere klimagassutslippene med mellom sytti og syttifem prosent innen 2035. Dette måles opp mot utslippsnivået i referanseåret 1990.

Disse målene bygger videre på tidligere ambisjoner nedfelt i klimaloven fra 2017. Den opprinnelige loven satte som mål å kutte utslippene med femtifem prosent innen 2030, og med hele nitti til nittifem prosent innen 2050. Samlet sett viser dette en gradvis opptrapping av Norges klimaforpliktelser over tid.

Ren luft og internasjonalt samarbeid

Norge har også vært aktiv i arbeidet med å redusere kortlivede klimadrivere. Landet ble medlem av Climate and Clean Air Coalition allerede i 2012, og var det første industrialiserte landet som ratifiserte den såkalte Kigali-endringen. I tillegg har landet fjernet all rutinemessig gassfakling fra sin virksomhet.

Blant de konkrete tiltakene finner vi også et forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger, som trådte i kraft i 2020. Norges klimahistorie er dermed full av kontraster, der landet på den ene siden leder an på fornybar energi, mens det på den andre siden fortsatt sliter med sin rolle som stor eksportør av fossile ressurser.