Norges isbreer smelter i rekordfart , ni av ti kan være borte innen 2100

Norsk natur er under press fra mange kanter, men få steder er klimaendringene like synlige og dramatiske som oppe i fjellene. Der har landets isbreer, som i tusenvis av år har formet landskapet, nå gått inn i en periode med tilbaketrekning som skjer i et tempo forskerne beskriver som rekordartet.

Isbreene fungerer som en av de tydeligste indikatorene vi har på et klima i endring. Når de krymper så raskt som nå, er det et umiskjennelig tegn på at temperaturen stiger og at snømengdene ikke lenger klarer å bygge dem opp igjen. Utviklingen bekymrer både klimaforskere og lokalsamfunn.

Rekordunderskudd i nord

Nye målinger fra Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, tegner et alvorlig bilde av situasjonen. Tallene viser et rekordunderskudd og stor tilbakegang i 2024 for isbreene i Nord-Norge, forårsaket av en varm sommer kombinert med mindre snø enn normalt gjennom vinteren.

Konsekvensen ble dramatisk. Det ble målt dobbelt så stor sommersmelting som i et normalår, noe som ytterligere forsterket det negative regnskapet for breene. En slik ubalanse mellom påfyll om vinteren og smelting om sommeren er det som over tid får en isbre til å skrumpe inn.

NVE måler massebalanse på to sentrale breer i landsdelen, nemlig Langfjordjøkelen i Vest-Finnmark siden 1989 og Engabreen i Nordland helt tilbake til 1970. For begge disse breene viser de ferske målingene det aller største underskuddet siden bremålingene overhodet startet.

Blant Europas raskest minkende

Problemet er langt fra begrenset til de nordligste breene. De skandinaviske isbreene hadde et gjennomsnittlig massetap på hele 1,7 gigatonn per år i perioden fra 2000 til 2023, et tall som plasserer de norske breene blant de aller raskest minkende i hele Europa.

Selv giganten blant dem er rammet. Jostedalsbreen, som er Norges største isbre, er nå inne i en rask tilbaketrekning. Nye målinger viser at store deler av isen tynnes ut, og at enkelte smale forbindelser mellom brearmene er i ferd med å brytes opp, noe som gjør breen mer sårbar.

Denne oppsplittingen er urovekkende fordi den kan akselerere nedsmeltingen ytterligere. Når en sammenhengende bre deles opp i mindre og mer isolerte deler, blir hver enkelt del mer utsatt for sol og varme, og prosessen kan dermed forsterke seg selv i årene som kommer.

Når breene forsvinner helt

For enkelte breer er utviklingen allerede kommet svært langt. En ny forskningsstudie publisert av NVE i mars 2026 tegner et dystert bilde, særlig for Nordmannsjøkelen på Seiland. Der det ved århundreskiftet lå et mektig islandskap på over 23 kvadratkilometer, er det i dag bare små isrester igjen.

Slike eksempler er ikke lenger unntak, men snarere et forvarsel om hva som kan komme. De illustrerer på en konkret måte hvordan et helt landskap kan endre karakter i løpet av bare noen få tiår, når de klimatiske forutsetningene som skapte breene forsvinner.

Det mest alvorlige anslaget gjelder framtiden for norske breer som helhet. Dersom dagens utvikling fortsetter uten kraftige utslippskutt, kan mer enn 90 prosent av breene i Norge være helt borte innen slutten av dette århundret, ifølge forskernes framskrivninger.

Et slikt tap ville ikke bare endre norsk natur for alltid, men også påvirke vannkraft, økosystemer og reiseliv. Isbreenes skjebne er dermed blitt et av de sterkeste og mest håndgripelige bildene på hvorfor kampen mot klimaendringene haster mer enn noen gang.