Magnus HaugenVIEW PROFILE →
Istidens kjempe på Dovrefjell: hvordan moskusoksen ble Norges mest uventede comeback
På de vindblåste viddene i Dovrefjell vandrer et dyr som ser ut som det steg rett ut av istiden. Moskusoksen er en levende rest fra en svunnen tid , og en av norsk naturforvaltnings mest uventede suksesshistorier.
På de vindblåste viddene i Dovrefjell vandrer en raggete kjempe som ser ut som den nettopp har steget rett ut av istiden. Moskusoksen, med sin tunge pels og massive kroppsbygning, virker nesten som et forhistorisk syn midt i det norske fjellet. Men dens tilstedeværelse her er ingen tilfeldighet – den er resultatet av et av Norges mest uventede og vellykkede naturprosjekter.
En innvandrer fra Grønland
For moskusoksen forsvant fra dette området for svært lenge siden. Dagens bestand stammer fra en bevisst gjeninnføring: den 7. oktober 1932 ble ti dyr hentet fra Grønland sluppet fri vest for Hjerkinn på Dovrefjell, og flere fulgte i årene mellom 1947 og 1953. Det som i dag oppleves som et urnorsk villdyr, er altså i realiteten en innvandrer som har funnet seg godt til rette i det barske klimaet.
Et stabilt, men lite rike

Bestanden er i dag relativt liten, men stabil. Ved en telling vinteren 2019 var det rundt 240 dyr på Dovrefjell, og det fødes omtrent femti kalver hvert år. Dette gjør flokken til en av de svært få ville moskusbestandene i hele Europa. Nettopp derfor trekker den også et voksende antall besøkende, som legger ut på såkalte moskussafarier for å få et glimt av kjempene på trygg avstand.
Trusselen ingen ser: is
Men idyllen har en skjør side. En av de største truslene mot moskusoksen er ikke rovdyr, men is. Ved såkalte «icing events» faller regn på snødekket og fryser til et hardt lag, som låser inne vegetasjonen dyrene er avhengige av for å overleve vinteren. Resultatet kan bli lokal sult. For et dyr som nærmest er skapt for kulde, er det altså den skiftende vinteren selv som utgjør den mest snikende faren.
En kjempe å respektere
Selv om moskusoksen ofte kan virke rolig, er den et kraftig og fullstendig vilt dyr som kan bli farlig dersom den føler seg truet. Både forskere og safariguider understreker derfor hvor viktig det er å holde god avstand. Når flokken kjenner fare, samler de voksne seg gjerne i en tett, beskyttende ring rundt kalvene. Å respektere dyret og dets rom er ikke bare et spørsmål om sikkerhet, men også en del av det å ta vare på bestanden.
Moskusoksen på Dovrefjell er både en levende rest fra istiden og en sjelden suksesshistorie for norsk naturforvaltning – et bevis på at en tapt art faktisk kan vende tilbake. Framtiden dens vil likevel avhenge av et klima i endring og av vår evne til å dele fjellet med den, med den respekten en slik urkraft fortjener.






